 |
| Fugl-ill |
Side 35-41
TIDEN
Tiden er i våre hender,
Som et termometer –
Og forteller om livet:
Hvor langt vi er komt.
Tiden bor i oss,
Og preger oss fra dag til dag
Med lysets segl
Og nattens glans.
Tiden tar oss med på tur
Så lenge hjertet slår,
Så lenge det er olje nok
På lampen vår.
NAKEN
Naken og ren vandrer den
sanne disippel
Med håp om å se dypere
Inn i sjelens gåte.
Med lyset i hjertet overlever
mennesket
Fra alle farer.
Og visdommen preger den
fromme
Som holder seg nær Gud.
Naken finner vi den rette
kledning,
Og får flytte inn i en høyere
tilværelse
Med levende vann.
BEGYNNELSEN
Ved verdens ende er
begynnelsen,
Og sammenføyningen til det
evige liv,
Som er tidens fylde
For den som elsker visdommens
frukt,
Og påkaller den levende
Mens det ennå er lyst.
Begynnelsen bærer fornyelsens
segl,
Og forbereder tiden
Til en ny høst for alle
folkeslag
Med utgytelse av åndens kraft
Til alt kjød.
36
PÅ VANDRING
Vi småprater om Gud og engler
Mens vi vandrer mot livets
port,
Og begge er vendt mot en
stjerne
Og begge har gråe hår.
Vi vandrer fra livets morgen,
Tilfeldig en storbynatt,
Mens snøen er dyp i fjellet,
Og fjellet er høyt og bratt.
Vi småprater med Gud og
engler
Og vet at vi er i slekt.
En morgen skal alle vandre
Og kle seg i kongedrakt.
Vi vandrer mens solen daler
Og alle på jord tar kveld.
Vi vandrer på himmelveien
Til byen Jerusalem.
EN BLOMST
En strålende tjener kommer
Med blomster og blad.
Og jorden er dyp og frodig,
Og tiden er slettet ut.
Og alle har vekt av å eie
Alt i en nådig hånd.
Hver sjel er en blomst i
verden
Som elsker å tjene Gud.
Du elsker ditt liv som
barnet,
Og synger i engledans.
Du er en blomst som stråler,
Og hjertet er hellig, gull.
Å ELSKE
Den som elsker alt,
Den som elsker alt,
Kan ikke tjene en ny glede
for hele folket.
Uendelig er et ja-ord i
Herrens hus.
Og uendelig skal stillheten og
freden være
Når englene synger på jord.
Og barnet skal arve alt av
bare nåde.
37
EN STEMME
En stemme taler til min sjel.
Jeg hører rop fra brønnen.
Den barmhjertige er komt hit
ned
Med bud om nye tider.
Se, blomster veller over alt,
Og elvene glir sakte.
Jeg har et hjem med
silkehalm,
Og kneler til din stemme.
Jeg åpner hjertet opp for deg
Som kommer hit med varme.
Og lyset stråler over jord
Med bud om fred her inne.
JUL
Gled deg over julen, nå.
Se jomfruen med krone på.
Opphøyet være barnet!
Opphøyet i Hans herlighet.
Guds fred til alle folk.
Se, kjærligheten åpenbart
I barnet i en krybbe.
Så ussel, dog av himmelsk
ånd,
Kom Frelseren til oss.
Velsignet være han som kom
Med fred, og hellig lys.
Velsignet du som komme skal,
Og vis oss veien frem.
Messias er en evig bror,
Guds redningsmann og venn.
NAVNET
Det er jubel i det navn som
englene forkynner.
Når jeg hører stemmen til Den ene, er det jubel i min sjel.
Og natt og dag er uten ende,
når jeg får se Jerusalem.
Og kjærlighetens frø skal
spire over alt, og kilder bryte frem
Når navnet åpner porten til
Paradis. Og alle folkeslag skal se,
Og alle barn skal komme hjem
- til fest og jubel.
38
PILEGRIM
Jorden er frossen,
Og det er natt i den ytterste
dal,
Der sjelen har bolig.
Min kropp og mitt navn
Følges ad, som et
kjærestepar,
Hele livet.
Men du er i mine tanker,
Som varme og lys,
Som en vandringsstav
På veien til Gud.
LYS
Nå ser jeg lyset etter dine føtter,
Nå ser jeg lyset etter dine føtter,
Og din stemme hører jeg
klart,
Som en sildrende bekk i min
sjel.
Dine røtter vever i mitt
indre,
Og du spiller i mitt hjerte
hver dag,
Og hver natt er du en fast
klippe.
Jeg trøster meg til minner,
Og vandrer ensomt veien frem,
Til hellig glede i Jerusalem.
KLANG
Ditt hjerte møtte mitt
hjerte,
Og livet mitt ble forvandlet
til sang
Og varme toner, over ditt
myke bryst.
Du gav meg honning og fløte,
Og omgav meg med kjærlighet
og glede
Som løftet min sjel til
jublende gjenklang.
Ditt bilde er plantet i mitt
hjerte
Som et spor av en hellig
engel.
Du er den eneste mitt øye
ser, når natten kommer.
Og kulden roper i kropp og
sjel
Med skjelvende stemme:
Se, din elskede rir over
jorden, og roper ditt navn.
39
LIVET
Mesteparten av livet er
vinter,
Og isbreen ligger tung.
Om våren tiner snøen, litt
etter litt,
Og renner ut i havet.
Livet renner ut, som tiden
renner,
Som elv og bekk, og
fossestryk.
Livet renner i årene, som
blodet,
Og møter oss først den siste
kveld,
Ved en fremmed havn.
Mesteparten av livet
Går solen lavt, og skyene
jager
Og roper etter vann.
Og snøen kommer tett i
Himalaya.
LYS
Lyset er gjennomskinnelig,
som en strålebunt av gull
På vei til menneskene.
Våre øyne er som speil
Som leter etter noen å speile
seg i.
Lyset holder oss til jorden.
Og det indre er som en magnet
Som tar imot gleder og
sorger, så lenge vi lever i lyset.
Lyset er vår plattform, og
vår vei til det ukjente
Lyset forvandler mørket, og
forkynner fred.
Lyset er vår bror i livet,
som åpner dører, og slipper fanger fri.
I mitt hjerte er lyset en
virkelighet
Når jeg kjenner Gud.
KANSKJE?
Kanskje er verden annerledes
enn vårt store håp?
Kanskje er livet slutt når
båten er i havn,
Og Kristi milde hender er en
drøm?
Kanskje renner elvene sammen
i havet til en surdeig,
Som blir til noe nytt som
spirer frem,
Som blomster og lauv om
våren?
Kanskje kommer vi igjen som
engler?
40
DIKT
Ordene renner ut,
Som håpet renner ut.
Og menneskene står nakne og
alene igjen
Og skjuler seg blant trærne i
skogen.
Og det er ikke rom for dem i
herberget,
Og alle går hver til sitt
Og svermer som bier over hele
jorden
Og søker et skjulested,
For vinteren er ikke langt
borte.
Ordene trenger gjennom marg
og bein
Og synker ned i hodet til
folk,
Så de får rare drømmer.
Omstrålet av lys høres en stemme
i natten,
Og noen banker på,
Men porten er stengt med lås,
Og ingen fremmede slippes
inn,
For det er julenatt.
VISDOM
Visdommen renner i evigheten,
Som elvene i USA,
Og hendene jeg trodde var
knyttet,
Er åpne for lys og varme.
Visdommen er en veldig kraft
som renner i alt levende
Som er født på ny.
Det er et forvandlet landskap
Med modne åkrer.
Visdommen er en hage med
livets frukt.
Og min elskede deler ut til
alle som tar imot
Av et ydmykt hjerte.
Visdommen er en kilde til
evig liv.
TID
Hva er tid annet enn livet
som renner
I våre årer? Hva er tiden
uten oss, som ser lyset,
Og samler krefter til en ny
vår?
Tiden renner i en avgjørende
retning, mot målet,
På veien til Det hellige
land.
41
MELLOM OSS
Vi lever mellom jord og
stjerner,
Og roper med gylne hender.
Vi våkner av larm fra byen,
Og bølgene gir oss glød.
Vi ser på hverandre i
speilet,
Og kjenner alderen tynger.
Vi reiser med tog i livet,
Og vet at vi snart skal av.
Mellom oss lyser en stjerne,
Og evig skal sangen tone.
En solglans er hennes minne,
En kjærlig, vidunderlig gave.
MUSIKK
Livet er musikk.
Det kommer musikk gjennom
alt.
Gjennom hud og hjerte
strømmer musikk,
Som en foss, som en dans
gjennom natten.
Og regnet strømmer på,
Og musikken går på tå -
gjennom hele meg.
Så er jeg naken, så er jeg
nesten blind,
Men jeg kjenner en tone glir
inn,
Nesten som en sommerfugl.
Og musikken slår rot,
Og røttene strammer om livet,
Og drar meg med - til et
utkikspunkt,
Til et høydedrag med vind.
Og det suser i fjellet, det
suser i trærne,
Og veien blir og kald av en
sylskarp strengemusikk,
Som kommer igjen og igjen,
Før orkesteret slippes løs –
med varmere toner,
Med en glød som løfter, og
bærer min sjel.
Musikken er din, og min.
Musikken kommer
Og flytter fjell, den river
og drar i vår kropp
Til vi sitter igjen – og ser,
og ser
Utover, til de ytterste
skjær,
Der måkene skriker, og fisken
vaker,
I et knippe av gull, og
eventyr,
Og kjærlighet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar