TIDEN RENNER av Sive Lauvaas * Side 25-34 (Bok 5-2010)

Munch-ill

Side 25-34

SANG

Sangfuglene sover.

Alle sover i vuggende sang.

Bølger synger i havet.

Hjertet synger.

Vi øver oss på sang fra fødselen.

Ja, før fødselen dynger barnet.

Det stiger en sang fra jorden,

Og himmelbuen tar imot.

Syng i stille stunder,

Og la ordene få en ny klang.

Syng hele dagen,

Og la rytmen holde oss våkne.

DRØM

Når jeg ser min drøm

Åpenbart, føler jeg smerte

Og nederlag.

Men alltid vil jeg be

Om det beste.

Min drøm er det reneste lin,

Den edleste perle,

Et hellig hjerte,

Som åpnet seg for meg,

Og ble borte.

En gang vil jeg vil drømmen

Bli virkelighet,

Og lyset vil skinne som før,

I varme netter.

Og isen skal smelte

Fra pol til pol.

Min elskede er en drøm

Over alle stjerner.

Og nådig ber jeg om fred

Og lykke på reisen,

Til vi møtes igjen.

Min engel skal komme igjen

Som fugl i mitt indre.

Og drømmen stiger og stiger

I en gyllen ring.

26

HØST

Snart kommer snø.

Høsten legger seg ned.

Før kornet skal spire,

Må kornet dø.

Høsten kysser din hånd, og sier:

Du er et frø.

Til høsten skal frukten bli moden,

Og du skal få smake

Livets brød.

Hver kjenner sin tid.

Høsten i mennesket kommer

Og banker på, som en fugl.

Høsten er sterk,

Og kler din kiste med lauv:

Du er min.

Du er evig den samme,

I går, som i dag.

Du er førstefødt, og bror,

Min venn, og far

Høsten tar årene inn,

Så du slipper å ro,

Og velsigner ditt skjøre liv

Med kraft.

UNDER STJERNER

Under høststjernen bølger åkrene.

På jorden taler hvert spor.

Og alle som vandrer har et løfte:

Om å nå frem til jul.

Under stjerner vandrer tre vise menn.

Og gjeterne fra Betlehem våker,

Så ingen ulv skal ødelegge,

Og ingen lam gå tapt.

Jorden fylles av lys, som fra en veldig sol,

Og englene spiller for barnet,

Som er født som konge, og bror:

Hosianna i det høyeste!  

27 

GJENSYN

Det er en glede å se

Et ansikt

Du aldri vil glemme.

Jorden er varm,

Og dagen fylles av lys.

Lidelsen er tung som jern,

Mens tiden renner.

En dag vil de blinde se,

Og gravene åpnes.

Gleden er stor

Når vi hører den elskede.

Gåten er løst for alle

Som tror budskapet,

Den dagen Herren kommer.

SKRIFT

Skrift i gull.

Ordene renner i gull,

Og rekker ut sine hender.

Søyler av ord bygges over alt,

Og englene synger: fred på jord,

Mens noen synker i havet

Som Titanic.

Skriften legger spor i hjertet,

Og blir der

Som et evig lys,

Som et fyrtårn til seier over mørket.

DIKT

Du bor i et dikt, i en boble,

Som et barn i mors liv,

Som et ord i rommet som hilser

Med hjerte og munn.

Du bor i mitt indre, og fyller meg med kraft,

Så jeg kan stå oppreist, og gå dine veier.

Du er min elskede, mitt eget bilde fra evighet.

28

SKYER

Vinden driver.

Skyene jager i hast.

Det er høst,

Og jorden er øde og tom.

Skyer seiler i blått

Og stuper mot høyden

Og renner i hav.

Det er glød over skyer

Som solen får gripe.

Det er fest

Når dagen renner ut

Og fuglene er stille.

Jeg har skyene i min favn,

Som et barn,

Og løfter det fra jorden.

Skyene åpner seg,

Og ser oss i øynene
Med takk for sist.

TOGET

Toget ruller, toget suser i natten,

Suser gjennom gylne skoger

Mot ukjent land.

Måne og stjerner titter ned i dalen,

Og toget gynger på bølger,

Og reiser over fjell og myr

På skinner av diamant.

Toget gir sin sang

Som et rullende ekko av hjul

Over store kontinenter,

Og klamrer seg til elementet

Av kjøtt og blod som hviler

Mens toget går.

Toget er et bilde av det endeløse

Som taler loff, loff,

Til ukjente og kjære som reiser

Som et svar på opplevelsen

Av å være til.

29

NY DAG

Tiden renner i en ny dag.

Tiden renner hjem,

Der tiden kommer fra.

Tiden renner i alt som lever.

Hvert sekund renner.

Og ingen renner forgjeves.

En ny dag gjennom livet

Er som en milepel

Inn i en annen virkelighet.

Tiden renner i oss,

Som blodet renner i oss,

Og lyser i våre øyner.

DU SER

Du ser ikke meget på meg.

I det lengste får jeg være i fred.

Du ser på blomster i hagen,

Og glemmer at jeg er til.

Du ser andre som vandrer,

Og glemmer hjertet som banker

Tett ved din egen grind.

Du ser ikke mine hender.

Du ser ikke mitt hår.

Dine øyner flagrer i vind

Fra dag til dag.

Du drømmer, og glemmer mitt navn.

Du vandrer i livet som en fremmed

Og søker stadig nye rom,

Og hilser velkommen!

For du er den eneste

I et flyktig spill.

Du ser ikke de evige baner alle må gå.

Du er kun den ene,

Og lukker deg helt,

Til det banker på. -

Og engelen går forbi

For siste gang.

30 

STILLHET

Forandring har sin pris.

De gamle blir eldre,

De unge er vårsol og lyng.

Hver reise har møteplasser.

Og grådige rovdyr lysker rundt,

Mens noen spiller, og spiller.

Tiden kommer til alle,

Og nøklene klirrer i hjul,

Før stillheten bak nedrullede gardiner,

På et venterom.

Ingen avskjed, bare stillhet

Fra en hvitkledd engel

Som går forbi.

HJERTE

Jeg ble så glad.

Ditt lys i øynene gjorde meg så glad.

Du er en morgensol,

Et hjerte som blomstrer

Og svinger seg i karusellen

Blant stjerner og Gud.

Jeg ville møte deg en dag.

Du er et kretsløp av uante krefter,

En ukjent makt som bærer lys,

En sjel som roper varme

Inn i verden, inn i mitt kalde hjerte,

Til isen smelter.

DEN ENE

Hvem er min elskede?

Hvem er den ene av millioner,

Som fant veien til mitt hjerte?

Hvem er denne unge kvinne

Som snur seg i vinden,

Og vinker som en stjerne?

Hvem går meg i møte i parken,

Og kysser til avskjed?

Hvem er denne ene som gav alt,

Som jeg slo hånden av?

31

POESI

Ingenting taler mer enn poesi.

Disse ord er blomster og greiner

Som gir seg selv.

Poesien er fylt med honning og gjær

Som bærer verden,

Mens de lærde forakter det skjønne

I en levende surdeig.

Ordene har sjel og ånd, og sier mer

Enn byens larm.

Ordene er visdom på strå,

Løftet av engler.

KAN JEG SE?

Det er ikke lett

Å bo i en by med rullegardiner

Og høreapparat?

Det er ikke lett å gå ut

Når en ikke vet hvor lenge det er igjen?

Kan jeg se etter noen

På Ekebergsletta, eller i Holmenkollen?

Kan jeg se nøkkelen til vårsola

Og det nye livet?

Kan jeg se?

Jeg bøyer meg ut rekkverket på andre siden.

Her er ingen å snakke med.

Jeg tenker plutselig på et barndomsminne

På Vestlandet, og lever en stund

Langt fra storbylarmen.

Kan jeg se Jerusalem

Når solen kommer igjen, og englene vinker?

Kan jeg leve som en ringblomst,

Til glede for alle,

I et nytt lys?

Kan jeg se når du kommer,

Du som jeg klamrer meg til på jorden,

Og alle mine kjære, og den ene

Som ringer i klokkene:

Jeg elsker deg!?

32 

JULETREET

Juletreet skal bli tent.

Små stjerner løfter jorden,

Og ingen skal bli glemt.

Det banker på.

En engel kommer med rike gaver.

Og alle skal få.

Og englene synger.

Det er julenatt i Betlehem,

Og Jesus er født i en stall.

Det lyser i et juletre.

Det lyser over hele jorden i kveld,

Og engelen synger om fred.

Vi er ikke glemt!

Se, engleskaren kommer til oss nå

Og løfter juletreet til Gud.

Det er julekveld i hytter og hus,

Og barnet er Kristus, i Davids by,

Velsignet fra evighet.

UNDRER MEG

Lær meg, å se alt. Lær meg å se

Over fjellene, til fullbyrdelsen.

Lær meg å se underet i dag

Som utfolder seg i lys.

La meg se tilblivelsen, og veien frem.

Er jeg en trekkfugl, en vandrefugl

Med røtter fra de evige kilder?

Er jeg et barn av Gud, med en tusenårig drøm

Om å komme hjem?

Det er snart jul. Det snør, og er kaldt.

Og noen fryser utenfor min dør.

Jeg kan ikke lukke opp.

Jeg undrer meg på hvorfor døren er låst?

Hvem er det som kommer i kveld?

Litt senere finner jeg min bror.

Han er sovnet inn.

Det var ikke rom for ham i herberget.

33

NATT

Stille natt.

Mitt øye ser kloden stå opp.

Og fuglene synger om kapp

Om en ny visdom.

Hender vinker i blått.

Overalt vinker en vandrende ånd,

Mens byen våkner

Til visdom og kraft fra fjerne land.

Natten er lang,

Og duggen står tett, i grøfter og eng,

Og mitt øye har fred.

Jeg sover, og drømmer om Gud.

NATTEN

Sakte tar søvnen over hele meg

Som en fremmed

Som kommer inn i en varm seng,

Og blir dysset ned,

Og løftet i drømmer og syn

Gjennom mange land,

Mens togene suser av sted.

Og natten er lang.

Overalt er det fred.

Og jeg reiser i natten

Som en vandrefugl, til en øde øy

For å kjenne at her hører jeg til.

Og her bygger jeg reir.

Og luften er ren og god.

Og solen strekker sine hender frem,

Og tar imot.

Jeg kommer en kveld.

Og natten blir lang. Og alt er stille

Under nattblått hav, der jeg seiler i drøm.

Og søvnen er mild og vakker,

Omsluttet av kjærlig omsorg,

Som av en mor med varme hender

Som kysser sitt elskede barn,

Min nakne hud.

34 

ROP OM HJELP

Våre dikt er rop om hjelp,

Et ord i striden,

En bønn om å bli hørt til sist.

Våre dikt er rop på mange tungemål

Om å bli sett.

Vårt hjerte lengter etter mer av ånd,

Et ord som favner alt

Med kjærlighet.

MUSIKK

I mitt indre høres varm musikk.

Og vinden nynner med.

En stemme gråter visst?

Og treet vugger barnet, som en vis far,

Som kjenner tonen.

Musikken raser i mitt hjerte,

Og jorden sier ingenting,

Og ligger stiv, som et skjelett,

Mens jeg må vandre rundt,

Og kjenne krefter av en vind

Fra Himalaya.

Mitt indre knirker som en gammel seng,

Som en utslitt gitar

Og prøver vekten over golvet

Til jeg setter meg

Og ser månen over fjellet her.

Et eventyr.

UNG

Jeg vil leve som et ungt hjerte,

Og høre til de gylne røtter

Som strekker seg fra land til land.

Jeg vil leve i lengsel, og i evig blomst,

Og kjenne visdommen som skaper liv

I gammel jord

Jeg vil være kornet som dør, hver dag,

Så noe nytt kan komme til:

En hellig frukt i paradis.